Husordensregler Alarm/varsling og videoovervåkning Avfallshåndtering Beboer-/interesseforeninger Besøk og ukjente Bomiljøtjeneste Securitas (24/7) Bomiljøgruppen (oppgangskontakter) Brannvern/-sikring Bruksområde / ro & fred Dyrehold Elsikkerhet/-anlegg Forsikringer og skader Flagging Fyrverkeri Grilling Inneklima/ventilasjon Lagring/mellomlagring møbler, hvitevarer, søppel m.v. Nøkler/låsesystemer Lek og uteaktiviteter Renhold felles innearealer Røyking felles innearealer/balkong Snømåking fellesarealer Tilflukts-/bomberom Tørking/opphenging tøy / risting av tepper Vannavløp og vann-/fuktskader	Nødnumre
		110  Brann 112  Politi 113  Ambulanse 22 59 13 00  Giftinfo 22 93 22 93  Legevakt

Husordensregler

Det er vedtatt husordensregler som samtlige beboere  er forpliktet til å følge. Reglene håndheves av Securitas, oppgangskontakter (bomiljøgruppen) og Servicesentralen på vegne av styret.

Alarm/varsling og videoovervåkning

Alarm/varsling

Ulike deler av sameiet vil ha ulike former for alarm-/varslingsanlegg for brann, innbrudd, overfall m.v.. Kort oppsummert er dette som følger:

Oppganger: Røyksensorer for røyk-/brannvarsling forefinnes pr. etasje (en i gang og en foran heis). I tillegg forefinnes det ledelys pr. etasje i oppganger som ikke har vinduer i trappene (23, 25 og nedgangene til p-hus i oppgang 3, 19 og 27). Du vil ikke høre noen brannalarm hvis det bryter ut brann i andre leiligheter i oppgangen da det er montert røyksensorer som kun gir signal til Securitas, som deretter gir videre beskjed til brannvesenet. Branndører lukkes automatisk når brannalarmen utløses for på denne måten å redusere mulighetene for at et branntilløp kan spre seg.

Heis: Alle heiser har overføring av alarm til Securitas. Alarmknappen må holdes inne minst 5 sekunder for at denne skal virke. Utrykningstid er satt til maks 10 minutter. Det kan også søkes kontakt med Securitas ved bruk av mobiltelefon der det er dekning.

Loft: Loftene er ikke pålagt branndeteksjon og har pt. derfor ikke dette. Utvis derfor ekstra varsomhet mht. hva du lagrer i loftsbodene.

Boligseksjoner: Den enkelte seksjonseier må om ønskelig selv vurdere løsning for varsling av brann, vann, innbrudd fra ønsket leverandør. Det forefinnes pt. ingen felles anbefalinger for dette området utover lovpålagt røykdetektor.

Næringsseksjoner: Automatisk brann-/overfallsvarsling i alle lokaler i regi av næring.

Parkeringsseksjonen: Automatisk brannvarsling og overrislingsanlegg er installert for hele parkeringshuset. Også dørene til  oppgang 3, 19 og 27 (rømningsveier) er utstyrt med en kraftig alarm.

Sentral Driftskontroll (SD): Sameiets VVS-anlegg (varme, vann og sanitær) er overvåket av SD-anlegget hvor Servicesentralen/vaktmesterne via et sentralt konsoll varsles om tekniske problemer, filtre som må byttes m.v. Dette anlegget innstiller driftsparametere og varsler avvik på drift av ventilasjonsanlegg, varmeanlegg (radiatorer/badegulv) og isvannsanlegg (produserer isvann (7-12 grader) til ca 65 leiligheter som ligger mot bussterminalen da disse ikke har vindu til å lufte med). Energi oppfølgingen foregår også ved hjelp av dette anlegget.

Krigsalarm fra Sivilforsvaret: Sameiet har egne tilfluktsrom som du finner mer info om under punktet Tilflukts-/bomberom.

Felles for alle disse er at varsling skjer til Securitas med unntak av for boligseksjoner hvor seksjonseier selv velger leverandør. Se også Brannvern/-sikring nedenfor.

Videoovervåking

For å forebygge og bedre kunne følge opp eventuelle uønskede hendelser, har man videoovervåkning både i Smalgangen, området rundt, parkeringshuset, samt ved inngangen til hagen. Opptakene forvaltes av Securitas iht. gjeldende regelverk. De butikker som ønsker det har selv installert egen videoovervåkning.

Nyttige nettsteder

    Sikkerhetsbutikken Gjensidige
    Krimalarm (forening for norske installatører av kriminalforeb. sikkerhetsanlegg)
    vekterforum.com.

Avfallshåndtering

Husordensreglene sier følgende:

"Papircontainer: Resirkulerbart papir, herunder avispapir, legges i papircontainer plassert utenfor egen oppgang (oppgang 3, 7 og 11 har ikke egen container og må i stedet bruke egne pappcontainere ved siden av komprimator i Olafiagangen). Merk at gavepapir ikke er resirkulerbart og skal i stedet kastes sammen med husholdningsavfallet. Det er viktig å bruke papircontainernen da papirsøppel ikke har kg-pris sammenlignet med annet søppel som legges i sjakten.

Søppelsjakt: Husholdningsavfall skal være innpakket i gjenknyttet plastpose før det kastes i sjakten.

Komprimator: Avfall som ikke går i sjakten eller papircontaineren, herunder pappesker og større emballasje, skal legges i komprimator i Olafiagangen (kontakt Securitas slik at disse kan åpne for deg).

Kildesortering: Sameiet har tilrettelagt for kildesortering som du finner beskrevet i egen oversikt.

Innlevering større gjenstander: Fjernsyn og hvitevarer skal leveres i forretning. Servicesentralen kan også besørge henting av hvitevarer, radio/TV, møbler mv. mot at du betaler et gebyr for henting og deponering (se prisliste). Se også eget punkt om lagring/mellomlagring nedenfor.

Fellesarealer og balkong/terrasser: Det er forbudt å sette fra seg søppel på fellesarealer og balkonger/terreasser. Nevnte er å anse som et vesentlig brudd på Husordensreglene og vil bli gebyrbelagt."

Reservasjon mot uønsket/unødvendig materiell: Se punktet Bygg & Oppganger, Reservasjon mot  telefonsalg, reklame, gratisaviser m.v. for informasjon om hvilke tiltak du kan gjøre for å redusere materiell du mottar direkte til deg.

• Beboere skal aldri legge reklame eller papir oppe på postkassene, men bruke papircontaineren eller klistremerke fra posten om at reklame er uønsket.

Grønland bruktmarked: Hvis gjenstanden(e) du ønsker å bli kvitt kan ha bruksverdi for andre, er kanskje Grønland bruktmarked løsningen.

Henting: Servicesentralen kan besørge henting av hvitevarer, radio/TV, møbler mv. mot at du betaler et gebyr for henting og deponering.

Mellomlagring: Mellomlagring av søppel og andre objekter i  fellesarealer er strengt forbudt. Se Lagring/mellomlagring møbler, hvitevarer, søppel m.v. nedenfor.

Røyking balkong/fellesarealer: Husordensreglene sier følgende:
"Beboere som røyker fra egen balkong/terrasse må ikke kaste sigarettsneiper m.v. ned på underliggende balkonger/terrasser, markiser og fellesarealer. Sigarettgloer kan ødelegge markiser med tilhørende erstatningsansvar, og gir også fare for brann-/personskader.  Røyking er ikke tillatt i heiser, oppganger, loft, P-hus eller på andre felles inneområder. Husk å bruke askebegre ved inngangdør ved hver oppgang."

Nyttige nettsteder: Følgende nettsteder kan være av interesse:

Norges Naturvernforbund	resirk.no
Grønn hverdag	Oslo kommune Renovasjons- og avfallsetaten
Miljøstatus i Norge	returkartong.no
Batteriretur	el-retur
glassgjennvinning.no	plastretur.no
Miljøstatus i Norge	Statens Forurensningstilsyn (SFT)
Norsk renholdsforening

Beboer-/interesseforeninger

Beboerforeningene ble til på syttitallet. Disse er frivillige interesseforeninger hvor både enkeltpersoner, organisasjoner og boliglag/sameier kan være medlemmer. For beboere med interesse for å følge med i utviklingen av miljøet, kan spesielt Grønland Beboerforening være av interesse. Nedenfor finner du aktuelle lenker (hvorfra du også kan melde deg inn som medlem):

• Grønland Beboerforening
• Oversikt øvrige vel- og beboerforeninger i bydel Gamle Oslo

Sameiet er for øvrig medlem av Huseiernes Landsforbund (medlemsnr. 1109974). Næring ved Grønlands Eiendomssenter er medlem av Akerselva Vel slik at sameiene på Grønlands Torg er representert.

Besøk og ukjente

Husordensreglene sier følgende:

"Beboere må aldri gi ukjente personer adgang til fellesarealer. Det må utvises årvåkenhet ved passasje av felles dører og porter, slik at uvedkommende ikke får tiltrede. Ukjente skal alltid henvises til ringetablå eller egen nøkkel. Dørtelefonen må aldri benyttes til å slippe inn ukjente.

Beboere er ansvarlige for at ingen av dem man gir adgang til boligen/området volder ubehag eller ulempe for øvrige beboere eller skade på felles eiendom."

Merk: Det presiseres at hvis beboer for eksempel er på vei inn/ut og noen andre står ved port/dør, skal ikke ukjente vedkommende få følge med.

Mistenkelige observasjoner: Du skal rapportere mistenkelige personer m.v. til Securitas.

Bomiljøtjeneste Securitas (24/7)

Du kan kontakte Securitas på følgende måter:

• Vakttelefon sentervektere: på 975 59 454 (man-fre 10.00-04.00, søn 23.00-04.00)
• Bomiljøtelefon: 22 88 14 99 (hele døgnet)

Securitas har vektere i vårt område som sørger for sikkerhetstjenester (vakthold alle områder) døgnet rundt. Beboerne kan kontakte Securitas Bomiljøtjenesten rundt

• brann
• vannlekkasjer
• hærverk/tagging
• heisstopp
• husbråk, bråk i området, rusede personer
• høy musikk og annen støy
• tyverier
• tilgang egne reservenøkler oppbevart hos Servicesentralen (hvis du har glemt/mistet nøkkel)
• utlån av traller ved inn-/utflytting mellom kl. 11–21.00 alle dager utenom søndag
   (krav om depositum og legitimasjon).

I gitte situasjoner vil Securitas også kunne måtte velge å koble inn politiet. Securitas bistår eventuelt også med praktiske ting som å fjerne veisperrer m.v. så langt de har kapasitet til dette.

Securitas forholder seg husordensreglene mht. hva som gjelder rundt "ro og orden".

Rapportering/oppfølging: Securitas gir detaljert tilbakerapportering til Servicesentralen og styret (herunder for eventuell videre oppfølging i etterkant).

Bomiljøgruppen (oppgangskontakter)

Styret arbeider aktivt med oppgangskontakter for å bidra til et godt bomiljø med utgangspunkt i gjeldende vedtekter, husordensregler og øvrige retningslinjer.  Integrering av nye beboere er et viktig område for å oppnå best mulig bokvalitet for fellesskapet. Løpende tilbakemeldinger fra oppgangskontaktene bidrar til å gi styret verdifull info for videre tiltak mot husbråk m.m.

Det er ønskelig med en oppgangskontakt i hver av våre 10 oppganger. Oppgangskontakter mottar en kompensasjon for dette arbeidet. Navngitte oppgangskontakter pt.:

• Oppgang 11: Gro Mollnes
• Oppgang 15: Grete K. Schjelderup
• Oppgang 21: Alf Bakken

Kunne du tenkt deg å bidra som oppgangskontakt, se følgende dokument:

Invitasjon til å delta i bomiljøgruppen

Brannvern/-sikring

De vanligste brannårsakene i boliger er (kilde: Norsk brannvernforening):

1. Bar ild 25 %
   Her finner vi alle brannårsaker som knyttes til bruk av åpen flamme og håndtering av aske. Typiske brannårsaker er røyking på senga eller i sofaen/godstolen, levende lys, aske fra ildsted eller askebeger, lek med fyrstikker/lighter eller fyrverkeri.
    
2. Feil bruk av elektrisk utstyr: 20 %
   Her ligger brannårsaker som tørrkoking på komfyren, tildekking av elektriske ovner og dårlig vedlikehold av elektriske apparater.
    
3. Elektrisk årsak: 20 %
   I denne årsaksgruppen er brannårsakene av mer teknisk art; jordfeil, serielysbue, krypstrøm og termostatsvikt er typiske brannårsaker.
    
4. Påsatte branner: 10 %
   Dette er branner som av ulike hensikter er påsatt.

I tillegg finnes det en rekke andre mindre brannårsaker som selvantennelse og lynnedslag. Dessuten blir ca. 20 prosent av alle boligbranner aldri oppklart.

Ansvar

Sameiets styre har et særskilt ansvar mht. brannvern/-sikring (dette inngår som en del av det samlede HMS-arbeidet).

Iflg. forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn plikter hver seksjon å ha minst en godkjent røykvarsler, samt manuelt slukningsutstyr som brannslange eller brannslukningsapparat (både fast tilkoblet brannslange som når alle rom og 6 kg's brannslukningsapparat anbefales). Den enkelte boligseksjon har som standard egen vannslange montert under kjøkkenvasken.

Merk at det er seksjonseier som har ansvaret for å anskaffe og montere slukningsutstyr, mens det er bruker av seksjonen (beboer)  som har ansvar for å kontrollere at utstyret til enhver tid er i orden (utbytte av utstyr over tid må også påberegnes). Husk at ikke alt utstyr som selges på markedet er godkjent. Husordensreglene påpeker følgende: "Beboer  må sette seg inn i den til enhver tid gjeldende branninstruks."

Hva slags slukningsutstyr bruker du når?

Vann er fint å bruke til å slukke branner i møbler og treverk. Vann må aldri brukes mot brann i fettgryter, bensin og andre flytende stoffer (vann på levende lys er heller ikke spesielt heldig). Brann i fettgryter kan enklest slukkes ved å legge på lokket – trekk gryten vekk fra platen og skru av strømmen.

Et pulverapparat er lett å ta med seg og fint å slå ned flammene med og kan brukes på alle typer av branner. Det tømmes imidlertid på rundt 20 sekunder. Sjekk imidlertid ditt eget apparat for nøyaktige opplysninger!

Brannsikring i selve bygget/forholdet til naboleiligheter

Alle seksjoner er brannsikret, så det er liten fare for at brannen sprer seg til andre seksjoner. Den enkelte boligseksjon er konstruert som en separat "branncelle" og med bakgrunn i sin oppbygging skal en brann normalt ikke spre seg videre før etter to timer (120), men regn kun med en time (avhenger av diverse forutsetninger). Ved stor røykutvikling/ brann vil du kunne få beskjed om å forlate egen leilighet av brannvesenet.

Når det gjelder loftsbodene vil en brann nødvendigvis kunne spre seg raskere, noe du også må ha i tankene!

De ulike delene av sameiet har forskjellige alarm-/varslingsanlegg. Se punktet Alarm-/varslingsanlegg ovenfor for mer info. Loftene er ikke pålagt branndeteksjon og har pt. derfor ikke dette. Utvis derfor ekstra varsomhet mht. hva du lagrer i loftsbodene.

Sjekkliste brannsikring egen seksjon

Sjekkliste brannsikring egen seksjon

Hva gjør du hvis det brenner

1. Meld brann på tlf. 110 og møt utrykningsbil ved trappen til Hagen eller ved din oppgang i Smalgangen.3, 7 og 11.
    
2. Sørg for at alle kommer seg ut.
    
3. Lukk vinduer og dører for å redusere faren for spredning
    
4. Prøv å slukke med tilgjengelige slukningsmidler.
    
5. Velger du å rømme leiligheten, ta oppstilling foran oppgangen slik at du kan identifiseres og bekrefte om det er flere personer i din seksjon. Overfør den informasjonen du har om eventuell brannårsak til brannvesenet og trekk deg tilbake til anvist område.
    
6. Er korridoren/rømningsvei fylt med røyk, bli i leiligheten og still deg slik at brannvesenet kan lokalisere deg ved behov for assistert rømning.
    
7. Det er ikke slukningsutstyr som brannslanger i oppgangene. Dette har sin bakgrunn i hvordan boligmassen er konstruert. I P-huset finner du imidlertid ordinære brannslanger.
    
8. Næring og Parkering har egne branninstrukser (f.eks. har personalet fra butikker og næringslokaler  oppmøte ved Sirkusplassen (klovnene) i Smalgangen). Mht. parkeringshuset se de instrukser som er gitt i selve anlegget. Nedenfor ser du bilder for sprinkleranlegget i P-huset:

Nyttige dokumenter

Branninstruks / Fire precautions	Altfor mange branner tilberedes på komfyren
Det brannsikre hus	Unngå brann ved hjelp av lite brannbare tekstiler
Sjekk brannsikkerheten hjemme	Trygg julefeiring
Ta deg 10 minutter før det brenner	Påsatt brann – er du forberedt
Øvelse gjør brannmester	Brannvern (40 sider)
Fra levende lys til lys lue	Brannvern for minoritetsspråklige

Nyttige nettsider

Brannvernuka	brannsjefen.no
brannfakta.no	brannmannen.no
Brannrådgiveren	Norsk brannbefals landsforbund
Norsk brannvernforening	Forsikringsselskapenes godkjennelsesnevnd
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap	Brann- og ekspl.vernloven m/ forskrifter og veiledninger
Oslo kommune brann- og redningsetaten	Opplysningskontoret for sprinkleranlegg

Videoer om praktisk brannvern (herunder slukketeknikker)

Videoer Norsk brannvernforening

Bruksområde / ro & fred

Bruksområde: Vedtektene sier blant annet følgende: "Bruksenhet kan kun benyttes til det formål den etter delingsbegjæringen er oppgitt å skulle ha. Bruksenhetene og fellesarealene må ikke brukes slik at bruken på en urimelig eller unødvendig måte er til skade eller ulempe for andre sameiere."

Besøk og ukjente: Se punktet Besøk og ukjente for mer info.

Ro og orden: Husordensreglene sier følgende:

"Utearealet/oppganger: Vis hensyn ved bruk av utearealet. Etter kl. 21.00 skal det være ro i utearealet og i oppganger. Uteaktivitet etter dette må  ha et lavt støynivå og skal være avsluttet senest kl. 23.00. De som kommer til og fra området på nattestid må ikke være høylydte.

Egen bolig: Beboer plikter å sørge for ro i sin bolig mellom kl. 23.00 og 08.00. Beboer må på øvrige tider av døgnet avpasse bruk av TV, radio, musikkanlegg, vaskemaskin, sosiale aktiviteter, lek m.v.. Husk at vi også har naboer som arbeider skift eller har små barn. Høyttalere m.v. skal ikke plasseres rett på gulv. Passende ”isolering” skal søkes brukt der det er mulig. Musikkøvelser/-undervisning som kan forstyrre andre beboere krever samtykke fra styret og berørte naboer.

Planlagte tilstelninger: Ved planlagt tilstelning skal beboer sende ut ”nabovarsel” minst 24 timer i forkant.

Arbeidsstøy: Støyende arbeider, som f.eks. banking eller boring, skal kun foregå på hverdager mellom kl. 08.00 og 20.00, og på lørdager mellom kl. 10.00 og 16.00. Støyende arbeider er ikke tillatt på søn- og helligdager. Det henstilles om å legge de mest støyende deler av arbeider til så nær midt på dagen som mulig."

Dyrehold

Husordensreglene sier følgende:

"Dyrehold er ikke tillatt i seksjoner ervervet eller utleid etter 1. mai 1999. Styret kan gi dispensasjon fra hovedregelen dersom spesielle forhold tilsier det.

Dyrehold til urimelig sjenanse for andre beboere må straks bringes til opphør. Det henvises for øvrig til politivedtektene rundt hundehold.

Lufting: Sameiet har luftegård for dyr mellom egen byggmasse og Galleri Oslo. Ved lufting skal dyr holdes i bånd og etterlatenskaper fjernes.

Merking: Dyr, herunder katter, skal være merket med eiers navn og telefonnummer.

Mating: Det er ikke lov å mate dyr/fugler i fellesarealer eller på balkong/terrasse. "

Nyttige referanser/nettsteder: Du kan ha nytte av følgende:

• Hundeloven
• Hundeforskriften
• Uttalelse fra JD i forbindelse med forskrift om hunder
• Forvaltningsloven
• Norsk Kennel Klub

Elsikkerhet/-anlegg

Elektrisk anlegg i seksjoner og mye av byggmassen for øvrig er skjult.

Feil på elektrisk anlegg/utstyr kan gi fatale konsekvenser med brann og personskade. Hele 40 % av alle branner har sin bakgrunn i feil bruk av elektrisk utstyr eller feil i det elektriske anlegget (se også punktet brannvern/-sikring ovenfor).

Ansvar

Ansvarsfordelingen for det elektriske anlegget/utstyret fordeler seg slik:

• Sameiets styre: Styret har ansvar for å ivareta det elektriske anlegget i fellesarealer (dette inngår som en del av det samlede HMS-arbeidet). Styret har også et ansvar for å sørge for at seksjonseier/beboer er kjent med sine plikter (se nedenfor).
   
• Seksjonseier: Seksjonseier eier det elektriske anlegget i egen seksjon og skal sørge for at det blir foretatt nødvendig ettersyn og vedlikehold slik at anlegget til enhver tid tilfredsstiller sikkerhetskravene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Seksjonseier er også ansvarlig for at de ikke bruker eller kobler elektrisk utstyr til anlegget slik at det kan skade liv eller eiendom. Som eventuell utleier er seksjonseier ifølge husleieloven også ansvarlig for at boligseksjonen til enhver tid er i forskriftsmessig stand.
   
• Leieboer: Eventuell leieboers ansvar vil i de fleste tilfeller begrense seg til å melde fra om feil og mangler ved anlegget til seksjonseier. Leieboer plikter også å gripe inn og avverge eventuelle faresituasjoner. Videre har leieboer vedlikeholdsansvar for  elektrisk utstyr i boligseksjonen, så som komfyr, lamper, TV, elektriske kontakter og brytere (f.eks. må leietaker skifte skadede deksler på stikkontakter).

Sikringsskap i leilighet og oppgang

Husordensreglene sier følgende: "

"Seksjonseier og leietaker må ivareta det ansvaret de har for det elektriske anlegget i egen bolig (se også punktet Vedlikehold inne/ute).

Sikringsskap i leilighet: Den enkelte leilighet har sitt eget sikringsskap med automatsikringer plassert i leiligheten (ikke jordfeilbryter). Der finner du normalt egne kurser for bad, soverom/kjøkken/stue, komfyr, vaskemaskin og oppvaskemaskin. Du slår av/på en automatsikring ved å vippe denne ned/opp.

Sikringsskap i oppgang: I egen etasje finner du et sikringsskap med hovedsikring (automatsikring m/jordfeilbryter) og målere for leiligheter i din etasje. Egen OLU-nøkkel bestiller du hos Servicesentralen (se prisliste og punktet Nøkler/låsesystemer). Du slår av/på hovedsikring for egen leilighet ved å vippe denne ned/opp – skal du slå på igjen sikring, må du samtidig vippe opp automatbryter til venstre for automatsikringen."

Hva du må passe på hvis en sikring slår seg av: Hvis sikringen "går" gjentatte ganger, må du umiddelbart søke å finne årsaken (overbelastning av kurs, feil på utstyr som brukes (ta ut kontakt på utstyr du mistenker) eller på det elektriske anlegget som sådan). Kontakt om nødvendig fagfolk.

Egen/ekstern kontroll av elektrisk anlegg

Seksjonseier har krav på seg til å kunne dokumentere at elanlegget er i forskriftsmessig stand. Seksjonseier kan ikke fraskrive seg ansvaret for mangler ved eget anlegg. Styret oppfordrer derfor enkelte seksjonseier til å få fagpersonell til å gjennomføre en kontroll av eget elektrisk anlegg minimum hvert 10. år (myndighetsanbefaling). Dette for å redusere risiko for brann og personskade. Seksjonseier skal levere kopi av et utfylt kontrollskjema til Servicesentralen for dokumentasjon kontroll og arkivering.  Se også brev om internkontroll av elanlegg utsendt fra Servicesentralen 15.01.2004.

Eventuell leieboer bør gjøres oppmerksom på når det elektriske anlegget sist gang ble kontrollert av fagpersonell. Dernest når en selv så over anlegget sist. Merk også at produkter som kan innebære brann- eller berøringsfare for brukeren skal være CE-merket.

Hva slags elarbeid kan du gjøre selv?

Du må være bevisst på hvilke typer av elarbeid du selv har lov til å gjøre og hvilke som krever fagfolk. Se dokumentet Er ditt hjem elsikkert? nedenfor for mer info.

Elvett-regler (kilde: Norsk brannvernforening)

1. Det elektriske anlegget skal være dimensjonert etter dagens strømforbruk.
2. Gamle ledninger og kontakter bør skiftes ut.
3. Sikringer må ha riktig størrelse.
4. Sikringsskapet må være utstyrt med jordfeilbryter.
5. Bruk alltid autoriserte installatører ved arbeid på det elektriske anlegget.
6. Gå aldri fra komfyren uten å slå av platene.
7. Trekk alltid kontakten ut på termostatstyrte elektriske apparater.
8. Ovner skal ha god avstand til gardiner, møbler og lignende.
9. Frittstående stråle- og vifteovner skal bare brukes under tilsyn.
10. Slå apparatene av - ikke la de stå i standby.

Nyttige referanser/nettsteder

Er ditt hjem elsikkert?	Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
elvett.no	Lov om tilsyn med el, anlegg og el, utstyr m/ forskrifter og veil.

Forsikringer og skader

Husordensreglene sier følgende: "Skade som påføres personer, gjenstander eller fellesarealer må erstattes av de(n) som forvolder skaden.

For­voldes skaden av utenforstående skal den erstattes av de(n) som har gitt vedkommende adgang til området."

Forsikring hjem/innbo: Den enkelte seksjonseier må ha hjemforsikring som dekker eget innbo og løsøre.

Forsikring eiendom/bygg: Sameiets styre skal til enhver tid sørge for at eiendommen med bebyggelse er fullverdiforsikret (se sameiets vedtekter). Bygningen er f.o.m. 30.09.06 fullverdiforsikret i Nemi Forskring ASA, forsikringsnummer 5293, kundenummer 1742, telefon 21 52 67 00 (frem til nevnte dato har sameiet benyttet Gjensidige NOR, polisenummer 62701021).
Ved skader skal Securitas eller Servicesentralen kontaktes for skadebegrensning og vurdering av omfang. Styret tar stilling til om forsikringsselskapet skal kontaktes og om hvem som skal utføre utbedringene.
Ved skader som dekkes av bygningsforsikringen der det er utøvd uaktsomhet kan seksjonseieren belastes hele eller deler av egenandelen som pt. er på kr 20 000,-. Egenandel for glasskade på egen boenhet er kr 2.000,-.

Nyttige nettsteder: Du kan ha nytte av følgende nettsteder:

Forsikringsklagekontoret

Flagging

Husordensreglene sier følgende:

""Flagging på balkong/terrasse skal følge offisielle flaggregler, og en skal derfor ikke flagge etter kl. 21.00. Servicesentralen/styret sørger for flagging i hagen på de viktigste flaggdagene."

Flaggregler: Nedenfor følger et uttrekk av de "flaggreglene" som  som er relevante for de fleste av oss:

• Flagget skal heises ved soloppgang og fires ved solnedgang 
  
  Dette er hovedregelen. Men soloppgang og solnedgang varierer mye i et langstrakt land som Norge, derfor har vi regler i tillegg (reglene for flaggtiden er lagd fordi flagget ikke skal henge i mørket ): 

  • Fra mars til oktober heises ikke flagget før k.l 08.00, og det fires ikke senere enn kl. 21.00. Fra november til februar heises det ikke få kl. 09.00. 
  • Om vinteren heises ikke flagget før kl, 10.00 i de nordligste fylkene våe Nordland, Troms og Finnmark. Det fires senest kl. 15.00.
     
• Det norske flagget skal alltid behandles med aktelse og ærbødighet. Det skal aldri berøre jorden eller slepe vannet. Det skal heller ikke tjene som underlag eller bakgrunn for noe annet. Flagget skal henge fritt.
   
• Ved dødsfall og begravelse flagges det på halv stang. Flagget heises først til topps og fires så ned 1/3 del av stangens høyde. Når begravelsen har funnet sted heises flagget til topps.
   
• Et falmet og slitt flagg bør fornyes, da det ikke lenger er verdig som nasjonalsymbol. Når det kasseres, skal flagget enten brennes eller sprettes opp slik at fargene skilles.
   
• I Norge kan du flagge når du vil, for eksempel på gebursdagen din!  
  På de offisielle flaggdagene (se nedenfor) flagges det på alle offentlige steder i Norge. Mange som har flaggstang pleier også å flagge på flere av disse dagene.

Offisielle flaggdager: Nedenfor ser du en oversikt over off. flaggdager:

• Faste flaggdager:
  • 1. januar - 1. nyttårsdag
  • 21. januar - HKH Prinsesse Ingrid Alexandras fødselsdag
  • 6. februar - Samisk Nasjonaldag – se også samiske flaggdager
  • 21. februar - HM Haralds Vs fødselsdag
  • 1. mai - Offentlig høytidsdag
  • 8. mai - Frigjøringsdagen 1945
  • 17. mai – Grunnlovsdagen
  • 7. juni - Unionsoppløsningen 1905
  • 4. juli - HM Dronning Sonjas fødseledag
  • 20. juli - HKH Kronprins Haakon Magnus' fødseledag
  • 29. juli – Olsokdagen
  • 19. august - HKH Kronprinsesse Mette-Marits fødselsdag
  • 22. september - Prinsesse Martha-Louise
  • 25. desember - 1. juledag
     
• Bevegelige flaggdager:
  • 1. påskedag
  • 1. pinsedag
  • Dagen for Stortingsvalg
  • Det skal også flagges når regjeringen av ulike årsaker bestemmer det, det kan for eksempel være ved statsbesøk og lignende i Norge. Utenom de offisielle flaggdagene er det vanlig å flagge på FN-dagen 24. oktober.

Fyrverkeri

Oppskyting av fyrverkeri i vårt nærområde er ikke lov og er i tillegg regulert av Oslo kommune.

Se også følgende dokument:

Gode råd for nyttårsaften (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap)

Grilling

Se Hagen & Barnehagen, Grilling for info.

Inneklima/ventilasjon

Leilighetene er utstyrt med et mekanisk avtrekkssystem. Systemet består av kjøkkenhette (modell Futurum FSK 822) over komfyr, avtrekksventil på baderom og felles avtrekksvifte for hver oppgang – montert på loft. Avtrekksviften på loftet reguleres av et bestemt undertrykk i kanalanlegget (flere åpne ventilatorer og spjeld fører til større hastighet, men samme undertrykk (det vil alltid være undertrykk i leiligheten). Merk at ca. 65 leiligheter som ligger mot Bussterminalen i tillegg har eget air-condition-anlegg da disse ikke har vindu til å lufte med. SD-anlegget (Sentral Drift) produserer isvann til disse ( (7-12 grader).

Husordensreglene sier følgende:

"Luftavtrekk på kjøkken og bad må holdes rene og åpne for å sikre leilighetens luftsirkulasjon og luftkvalitet. For å sikre luftsirkulasjon/effektivt avtrekk, sørg også for god tilluft ved å åpne vindusventiler i alle rom (eventuelt i tillegg åpne vindu eller dør for kortere perioder). Vindusventiler skal aldri være helt stengt.

Avtrekk kjøkken: Filteret og avtrekket på kjøkkenet bør rengjøres 1-2 ganger i måneden ved normal bruk av komfyren og inntil 5 ganger før det byttes ut.  Dette reduserer også faren for brann i avtrekket. Nye filtre kan kjøpes hos Servicesentralen (se prisliste).

Avtrekk bad: Rengjør avtrekket 2 ganger årlig ved å skru "ringen" rundt ventilen mot venstre og så dra hele innsatsen ut. Du kan dernest rengjøre avtrekket, men vær forsiktig da det er skarpe skruer i avtrekket.

Filter for innglasset balkong: Støvsug/rens dette 1 gang i året og vurder å skifte dette etter 2 – 3 år. Nye filtre kan du kjøpe hos Servicesentralen (se prisliste).

Utlufting: Luft kort og effektivt i stedet for å la vinduet stå på gløtt. Da unngår du nedkjøling av gulv, tak og vegger. Utlufting til oppgangen via entrédør er ikke lov."

Baderomsdør: Siden baderomsdør er åpen i bunnen er det ikke nødvendig at døren står åpen for å sikre sirkulasjon.

Mekanisk avtrekksvifte: Merk at det ikke er lovlig å montere mekanisk avtrekksvifte.

Kjøkkenhette: Utover ovenfornevnte henvises det til egen bruksanvisning fra leverandør for kjøkkenhetten. Se også Leiligheter & Boder, Kjøkken for mer info.

Nyttige nettsteder

Allergiviten	Inneklima.com
Luftkvalitet Oslo	Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn
Norsk Institutt for luftforskning	Norges Astma- og allergiforbund
Miljøstatus i Norge	Statens Forurensningstilsyn (SFT)

Statens vegvesen	Norsk institutt for luftforskning
Miljøverndepartementet	Meteorologisk Institutt
Folkehelseinstituttet

Lagring/mellomlagring møbler, hvitevarer, søppel m.v.

Husordensreglene sier følgende: "Mange (ikke alle) har eget "kott" i leiligheten som kan brukes for lagring. I tillegg har de fleste leiligheter egen loftsbod, samt mulighet for å leie tilleggsbod(er).
Kontakt Servicesentralen ved behov for mellomlagring av møbler, hvitevarer m.v. (se prisliste).
Det er forbudt å bruke balkong/terrasse som lagringsplass når dette er til fare/sjenanse for andre."

Avfallshåndtering: Se Bomiljø & Sikkerhet, Avfallsshåndtering for mer info.

Sykkelboder: Se Parkering & Sykkelboder, Sykkelboder for mer info.

Barnevognboder: Se Leiligheter & Boder, Vaktmester-/barnevognboder for mer info.

Lek og uteaktiviteter

Husordensreglene sier følgende:

"Foresatte har ansvar for tilsyn med egne barn.

Oppganger, loft og P-hus skal ikke benyttes som oppholds- eller lekeplass.

Uteaktiviteter som kan ødelegge fellesgoder i gårdsparkene er ikke tillatt. Fotballsparking og støyende uteaktiviteter henvises til friområder i nærmiljøet.

Mindre barn som bor i sameiet kan benytte utearealet i barnehagen utenom barnehagens åpningstid under forutsetning av at foresatte er tilstede."

Se også Hagen & Barnehagen.

Nøkler/låsesystemer

De nøkler som alle beboere vil ha er

• postkassenøkkel

• sikringsskapsnøkkel oppgang (OLU-nøkkel)

• oppgangsnøkkel

• dørnøkkel og sikkerhetslåsnøkkel leilighet (de som ønsker sikkerhetslenke må selv montere dette)

• I tillegg er det egne nøkler for sykkelboder og barnevognboder for de som har behov for dette

 Husordensreglene sier følgende:

"Inngangsport, oppgangsdører (herunder i garasjeanlegget), lofts- og boddører  skal være låst til enhver tid. Ved inn-/utflytting m.v. kan dører holdes åpne for korte perioder ved hjelp av egen kjetting/krok på dører/porter.

Vinduer i oppganger har egen ”sikkerhetslås” og vinduer skal normalt kun åpnes av rengjøringspersonell eller vaktmestere. Vinduer på bakkeplan skal alltid være lukkede.

Nye/mistede/reservenøkler: De fleste nøkler skal bestilles hos Servicesentralen (se prisliste for detaljer, herunder om nøkler du kan slipes selv). Tap av nøkler må meldes Servicesentralen! Ekstra reservenøkler kan oppbevares på Servicesentralen.".

Bestilling: Det er kun eier av seksjonen som får bestille, eventuelt leietaker med gyldig skriftelig fullmakt. Se prisliste for mer info om hvordan ulike typer av nøkler kan/skal bestilles hos Servicesentralen, samt hvilke du kan slipe "selv".

Nøkkelkontroll / Eierskifte/leietakerskifte: Sørg alltid for å ha kontroll på det antall nøkler du har. Vurder å bytte ut nøkler ved skifte av eiere/leietakere. Husk at nøkler i gitte tilfeller kan komme på avveie/bli kopiert uten din viten.

Nøkkeloppbevaring hos Servicesentralen: Det er mulig å få Servicesentralen til å oppbevare ett sett med reservernøkler slik at hvis du er så uheldig å miste egne nøkler likevel gis en mulighet for å komme inn i egen leilighet (på kveldstid kan du da også kontakte Securitas).
Eventuelt at vaktmestere eller Securitas i særlige hastesituasjoner kan komme inn når du ikke selv er tilstede, f.eks. ved brann, vannlekkasje innbrudd m.v. Det kan eventuelt også være situasjoner hvor håndverkere på denne måten kan gis tilgang til din leilighet.
Merk at det kun er eier eller person med gyldig fullmakt som kan hente ut nøkkelen.

Besøk og ukjente: Se punktet Besøk og ukjente for  mer info.

Dører leilighet: Se Leiligheter & Boder, Dører for mer info.

Vedlikehold/smøring: Låser som alt annet teknisk utstyr må vedlikeholdes og kontrolleres for å sikre disses levetid og at disse er velfungerende. Ved kontroll sørg for å ettertrekke skruer som holder låsen fast i døren. Sjekk også om nøkler som benyttes mye er slitte, og bør  byttes ut. Kontakt om nødvendig Servicesentralen (se prisliste) eller låsesmed for assistanse.
Når du skal smøre låser i egen leilighet, merk deg følgende:

• Smøring lås med låsesylinder: For leiligheter gjelder dette normalt dørnøkkel (ikke sikkerhetslås!).
  Smør låsen i låsekassen et par ganger i året (låsforhandler kan anbefale riktig olje).
  Smør samtidig låsesylinder med låsespray og ikke fett eller olje som ikke er merket til dette bruk.
  (Låser som benyttes mye eller står på værutsatte steder bør smøres oftere.)

• Smøring tilholderlås (lås uten sylinder hvor nøkkel settes rett i låsekassen): For leiligheter gjelder dette normalt sikkerhetslås inngangsdør, samt innerdører.
  Merk at såkalte "tilholderlåser" ikke skal  smøres.

• Hengelåser: For leiligheter gjelder dette hengelåser til loftsboder.
  Alle hengelåser, spesielt de som henger "utendørs", bør smøres 1-2 ganger i iåret. Press lettflytende smøremiddel i lås og nøkkelhull, men bruk aldri olje som innholder grafitt/karbon.

Nyttige referanser/nettsteder: Du kan ha nytte av følgende:

• Foreningen norske låsesmeder

• AS Låssystemer

Røyking fellesarealer/balkong

Husordensreglene sier følgende:

"Beboere som røyker fra egen balkong/terrasse må ikke kaste sigarettsneiper m.v. ned på underliggende balkonger/terrasser, markiser og fellesarealer. Sigarettgloer kan ødelegge markiser med tilhørende erstatningsansvar, og gir også fare for brann-/personskader.

Røyking er ikke tillatt i heiser, oppganger, loft, P-hus eller på andre felles inneområder. Husk å bruke askebegre ved inngangdør ved hver oppgang."

Renhold felles innearealer

Sameiets rengjøringsassistenter sørger for nødvendig renhold innen følgende områder:

• renhold oppganger (herunder inngangsparti, korridorer, trapper (herunder ned til garasje), heiser) 2 ganger i uken.

• "glansing" med maskin 2. hver måned.

• boning oppganger ved behov.

• vinduspuss oppganger

• rengjøring loftsganger 1 gang årlig.

Selve rengjøringen følger en nærmere definert arbeidsplan hvor det fremgår hva som gjøres i de enkelte oppganger på de enkelte dager. Det henvises til kvitteringsliste på oppslagstavle for oversikt over utført rengjøring.

Nyttige nettsteder: Følgende nettsteder kan være av interesse:

stopptagging.no

Snømåking fellesarealer

Vaktmestrene holder fellesarealene fri for snø med bruk av snøfreser, håndmakt og kjemikalier.

Ved snøfall i helger og utenfor normalarbeidstid vil vaktmestrene bare rykke ut der dette skaper store problemer. 

Snømåking balkonger og terasser: Ansvaret for snømåking av den enkelte seksjons balkong/terasse påhviler den enkelte beboer og er nærmere beskrevet under Leiligheter & Boder, Balkonger, baldakiner og terasser.

Tilflukts-/bomberom

Tilfluktsrom/bomberom er permanente beskyttelsesrom som vil kunne redusere skadeomfanget på sivilbefolkningen som følge av krigshandlinger. Det finnes til sammen omlag 25 000 tilfluktsrom i Norge i dag.  Noen er offentlige rom ment for allmennheten, mens andre er private og ment for de som bor i gitt område.

Tilfluktsrom for sameiene på Grønlands Torg finner du i etasje K1 (kjelleretasje 1, nivå -1)  i garasjeanlegget.  Du kommer deg til tilfluktsrommet via følgende inn-/utganger.

• Egen inngang merket Tilfluktsrom (til venstre for oppgang 3) på motsatt side av Rimi hvor du kommer inn hvis du har oppgangsnøkkel for sameiet Grønlandstunet,  eller bor i oppgang 3,  7 og 11 i Grønlandshagen.
• Øvrige beboere skal bruke nedgang 13.
• Alternativt kan du også komme deg til tilfluksrommet via ordinære innganger til P-huset.

Tilfluktsrommet er utstyrt iht. de pålagte krav fra myndighetene og det finnes nærmere beskrevne instrukser for vedlikehold, klargjøring og bruk av tilfluktsrommet.  Tilfluktsrommet har oppholdsrom, egne vasker, dusjer, egne toaletter for kvinner og menn, sykerom. Det forefinnes også et nødstrømsutstyr (brukes også ellers ved eventuelt strømutfall i P-huset).

Utgifter til inspeksjon,vedlikehold, fornyelse og enhver annen av offentlig myndighet bestemt forandring av tilfluktsrommet, bæres av næringsseksjonene slik det fremgår av sameiets vedtekter.

Nyttige nettsteder:

Sivilforsvaret
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Se Parkering & Sykkelboder for info om parkeringsanlegget som sådan.

Tørking/opphenging tøy / risting av tepper

Husordensreglene sier følgende:

"Tørking eller oppheng av tøy skal bare finnes sted dersom det ikke er synlig for omgivelsene.

Risting av tepper og matter skal ikke forekomme."

Vannavløp og vann-/fuktskader

Hvert tiende minutt rammes et hjem i Norge av vannskade. Det er altså ikke et spørsmål om du får vannskade, men når du får vannskade. Som et sameie med mange boenheter er vannskader også noe vi må forholde oss til fortløpende. Vannskader gir ofte store praktiske, tids- og kostnadsmessige konsekvenser både for egen og tilleggende seksjoner.

Ansvar: Det er viktig å oppdage vann-/fuktskader så tidlig som overhodet mulig og det er du som beboer i leiligheten som selv så langt det er mulig selv må søke å oppdage dette. Seksjonseier på sin side har et særskilt vedlikeholdsansvar.

Strakstiltak vannlekkasje: Små/store vannlekkasjer må håndteres umiddelbart (ref. husordensregler):

1. Hvis et rør går i stykker, surr et håndkle eller lignende rundt bruddstedet.
   La en snipp av håndkleet henge ned i en bøtt, slik at vannet samles opp.
    
2. Varsle Securitas og Servicesentralen umiddelbart.
    
3. Kontakt umiddelbart rørlegger (gjerne i samråd med Servicesentralen).

Forsikringsskader: Merk at langvarig vannsøl som følge av dryppende kraner eller dusjing, ikke regnes som vannledningsskade og derfor ikke dekkes av forsikringen.

Varsomhet i det daglige: Unngå å la oppvaskemaskin, vaskemaskin, dusj m.v. stå på når du ikke er tilstede eller når du sover. Steng alltid stoppekraner når du skal være vekk fra leiligheten i flere dager!  Husordensreglene sier følgende: "Fett, kaffegrut m.v. må aldri helles i vask. Husk at fett stivner så fort det blir kaldt." og "Beboer må aldri sette gjenstander under kjøkkenbenken som legger press på rørene i kjøkkenbenken da dette over tid øker faren for vannlekkasje.".

Avløpssystem: Hver leilighets avløp er knyttet til et felles avløpssystem som går fra tak til kjeller før det går over i offentlig avløp i Tøyenbekken. Jo flere beboere som benytter miljøvennlige rense-/oppvaskmidler påvirker det felles avløp i positiv retning. Oljer og løsemidler skal aldri tømmes i avløpssystemet.

Rengjøring avløp / bruk av avløpsrens: Se Leiligheter & Boder, Bad for tips om rensing m.v.. av avløp. I gitte situasjoner vil det kunne være nødvendig å bruke et egnet avløpsrensemiddel for å rengjøre avløpet. Merk deg da spesielt følgende forhold:

• Valg av produkt: En abefaler produktene Mudin (anbefales også av boligbladet Vi i villa), SuperKvikk og Plumbo. Enkelte fraråder Plumbo, men en har pt. valgt kun å fraråde pulvervarianten av Plumbo). Plumbo er å få kjøpt i dagligvareforretninger m.v., mens de to førstnevnte må kjøpes i VVS-forretninger m.v. I tillegg har Servicesentralen et kraftigere produkt som vaktmesterne kan bruke i helt spesielle tilfeller.
   
• Varsomhet ved større tiltettinger: Ved mistanke om større tiltetting må du istedet vurdere alternativer som f.eks. stakefjær (vurder også å kontakte Servicesentralen). Dette da en ved bruk av gitte typer avløpsrens kan risikere at dette ikke trenger igjennom og at det istedet dannes så mye varme at rørene plastrørene skades. En har også de såkalte Plumbo-proppene hvor hele røret tetter seg fullstendig hvis en bruker pulvervarianten.
   
• Miljø: Rensemidler er som oftest kjemiske produkter innholdende en rekke (og ikke alltid nedbrytbare) giftstoffer, slik at de av miljøhensyn ikke bør brukes mer enn nødvendig. Ved å være litt føre var kan du selv bidra til å redusere bruken av disse. Se eventuelt også diverse sider på nettet rundt mer miljøvennlige alternative).
   
• Egen sikkerhet: Siden slike produkter både kan være etsende og brann-/eksplosjonsfarlige er det viktig at du leser og følger bruksanvisningen nøye. Det er også viktig at du ikke bruker ulike produkter etter hverandre da dette kan ha uforutsigbare konsekvenser. Merk også at produktene raskt kan etse i stykker emalje, fliser m.v.

Felles stoppekran: Leiligheter som ligger over hverandre har i tillegg en felles hovedkran i første etasje (i taket til butikkene). Denne betjenes ved større ombygginger eller vannskader.

Sjekkliste for egen leilighet

    Stoppekraner for leilighet

1. Fungerer stoppekranene?
   Hvis ikke, informer Servicesentralen og kontakt rørlegger.
   Nedenfor får du en oversikt over stoppekraner (kan variere noe på tvers av leiligheter):

   Kjøkkenvask + oppvaskemaskin To røde hendler for kjøkkenvask, blå kran for oppvaskemaskin, samt rød kran til brannslange.	Vaskemaskin bad Sitter på vanninntaket.
   Dusj Sitter på rørene som går ut fra veggen og åpnes/lukkes m/ unbrakonøkkel.	Vaskeservant bad Stoppekran for hhv. varmt- og kaldtvann sitter der rørene går inn mot veggen.
   Toalett Til venstre i avlukket bak toalettet.

2. Vurdere å merke stoppekranene særskilt og gjør alle som bor i leiligheten oppmerksom på hvor den befinner seg (det finnes ulike løsninger for plassering av stoppekran i leilighetene i sameiet).

    Kjøkken

1. Sjekk og rens om nødvendig avløp for kjøkkenvasken.
2. Sjekk krana på kjøkkenbenken..
   Er den løs, fest den. Drypper den, skift pakning.
3. Sjekk fugen mellom kjøkkenbenken og vegg.
   Er den ikke tett, gå over med elastisk fugemasse.
4. Sjekk kjøkkenbenken.
   Er det noen synlige lekkasjer? Er det merker etter at det har vært fuktig tidligere?
   Er det gjenstander som legger press på rørene?
5. Sjekk slanger til oppvaskemaskinen.
   Ser slangene bra ut?
6. Sjekk standard brannslukningsslange (se også punktet Brannvern-/sikring).

    Badet

1. Rens sluket slik det er beskrevet under Leiligheter & Boder, Bad.
2. Sjekk og rens om nødvendig avløp for vaskeservant.
3. Sjekk fliser, fuger og silikontettinger.
4. Sjekk vask og området under for eventuelle tegn etter lekkasje.
5. Sjekk området under toalettet, samt åpne avlukket bak toalettet for å se etter lekkasje/fukt. Ved fukt i avlukket la det stå åpent en stund for å sjekke om det kun er kondens.
6. Sjekk at ingen kraner er løse.
7. Pass på at badematter, kar m.v. aldri kommer over sluket.
8. Lukter det mugg noen steder?
9. Sjekk vaskemaskin, slange og avløp.
   Rengjør du fortløpende filter på vaske-/tørkemaskin slik det er foreskrevet?

    Radiatorer

1. Se over skjøter/koblinger hver år når systemet settes på igjen på høsten slik at lekkasje ikke oppstår. Sjekk at det ikke er fuktantydninger på radiatorer og tilhørende rør (kan være vanskelig å oppdage siden dette fordunster når det er varme i radiatoranlegget).
2. Sjekk at det ikke er rustantydninger på rør m.v (spesielt i overganger).
   Merk at dette kan være skjult under malingen så det er vanskelig å oppdage.
   Dette skal ikke forekomme, men en har likevel sett at dette har skjedd.
3. Rapporter eventuelle feil umiddelbart til Servicesentralen.

    Balkong

1. Sjekk at dreningshull er åpne og ikke tiltettet av løv m.v. (2 ganger årlig).
2. Ved store snø-/ismengder, sørg for å få fjernet dette.

    Takrenner og nedløp

1. Vaktmestrene følger med på at disse fungerer som de skal.
   Hvis du oppdager nedløp og takrenner som lekker eller går tett ,må du rapportere dette til vaktmestrene umiddelbart.

    Øvrige sjekkpunkter

1. Bruk fagfolk til å utføre vanninstallasjoner.
2. Sørg for å lufte baderom og tørk av fuktige flater.
3. Rom med vannførende rør må alltid ha varmegrader.
4. Forsikre deg om at ingen i husstanden kaster bind, bleier, matfavfall, kaffegrut, fett og andre typer av "fremmedgjenstander" i toalett eller vasker.
5. Skift ut vannslanger som er eldre enn ti år. Vær oppmerksom på at avløpsslangene også kan ha lekkasjer.
6. Vannførende maskiner som monteres i kjøkken eller i andre rom uten sluk, bør sikres ved å montere automatiske avstengningsventiler og vanntett gulvbelegg.
7. Sørg for at alle i vet hvor stoppekran(er) er og hvordan disse brukes.

Nyttige dokumenter

Vann skader (kilde: Vannskadekontoret)
Etter vannskaden (kilde: Vannskadekontoret)

Nyttige nettsteder

Fagrådet for våtrom (her finner du bl.a. info om våtromsnormen)
Norsk VVS
finnkrana.no
Oslo kommune Vann- og avløpsetaten

Sameiet Grønlandshagen | Grønlands Torg | Smalgangen 13, 0188 OSLO | Om nettstedet
Bruk eller annen reproduksjon av innhold på dette nettstedet for videre distribusjon er ikke tillatt
uten særskilt avtale med sameiet Grønlandshagen v/styret. 2008 ©. Med enerett.