Bad Balkonger, baldakiner og terrasser Boligmerking Bruksområde / ro & fred Dører Energimåling/-styring Flytting Forsikringer og skader Gjør-det-selv-ting Internett og kabel-TV  via Canal Digital Internett via Bredbåndsservice Kjøkken Maling Nøkler Paraboler og antenner Radiatorer/gulvvarme Skadedyrbekjempelse Telefoniløsninger Utleie, salg og pantsettelse av seksjon Vaktmester-/barnevognboder Vedlikehold inne/ute Vinduer

Bad

Badet er et sentralt rom for oss alle. Samtidig er det også et rom som krever en del ettersyn/vedlikehold for at du skal unngå problemer av ulike slag.

Standard baderomsløsning er fra EJ Badekabiner A/S i Danmark. Det anmerkes at disse badene er utviklet uten membran, men støpt med en sement med høy tetthet. I tillegg til dette skal det hele tiden være vannvarme i gulvet for å tørke ut fukt.

Nedenfor påpekes særlige forhold og ansvar du har som beboer/eier:

• Vær forsiktig med å forlate baderommet uten å skru av vannet.
• Bruk av vann er et kostnadselement som du selv påvirker direkte.
• Seksjonseier har et særlig ansvar for å sikre at badet holder forsvarlig standard og dermed ikke bidrar til vannlekkasjer som igjen kan påføre skader i naboleiligheter m.v. (merk at seksjonseier i slike tilfeller kan bli holdt ansvarlig for skader påført andre boenheter). Beboer i leiligheten har også et særskilt ansvar for å utføre løpende sjekker/vedlikehold og kan igjen bli stående ansvar ovenfor eier.

Belysning: Standard belysning er lysstoffrør over vaskeservant (type: TLD 18W/830).

Varme baderomsgulv: Husordensreglene sier følgende: "Det anbefales at du  gjennom hele året har litt varme i gulvet for å sikre at det ikke skal kunne gå fukt i gulvet. Hvis vannbåren varmen ikke virker, må du kontakte Servicesentralen."
Se punktet Radiatorer/gulvvarme for viktig info om regulering, kontroll og vedlikehold av løsningen for vannbåren varme.

Dusj: Hvis blandebatteri lekker, må enten pakninger eller blandebatteri byttes (originalt blandebatteri anbefales byttet til trykkstyrt). Ved bytte av blandebatteri er det viktig at nytt blandebatteri er trykkstyrt. Merk at "stoppekran" sitter på selve rørene som går ut fra veggen og du må bruke unbrakonøkkel.
Kontakt håndverker eller Servicesentralen hvis du vil at de skal bytte pakninger/blandebatteri (se prisliste).
Merk at sameiet anbefaler sparedusj som et ENØK-tiltak og Servicesentralen utleverer dette vederlagsfritt for beboere som ønsker dette (se prisliste). En halverer som oftest varmtvannsforbruket til dusjing (eEn sparedusj bruker 6-10 liter vann i minuttet). Energibesparelsen ved å benytte en sparedusj på en 5 minutters dusj daglig utgjør ca 500 kWh årlig. Det gir en årlig besparelse på 300-400 kroner. I en familie som totalt dusjer 5 minutter daglig utgjør besparelsen ca.  900-200 kroner. Klikk her hvis du vil beregne hva du selv kan bidra til å spare.

Sluk bad: Husordensreglene sier følgende:  "Rengjør sluk minimum hver 4. måned, og selve avløpet minimum hver 12. måned.
Sluk må aldri dekkes til av badematter, kar m.v. og må til enhver tid kunne holde unna vanlige/større mengder vann.  Hvis sluket har tettet seg ordentlig til (event. lenger ut i lednings­systemet), kontakt Servicesentralen slik at vaktmester kan foreta oppstaking m.v. (se prisliste). Merk at større mengder håravfall (f.eks. for de med langt hår) raskere gir tiltetning av sluk."
Vannlåsen i sluket skal til vanlig innholde noe vann (dvs. dette er helt normalt).

• Gjør-det-selv-video for rensing av sluk:
  Klikk her for å se gjør-det-selv-video for slukrensing. Les i tillegg teksten nedenfor.
   
• Rengjøre sluk min. hver 4. måned:

1. Fjern slukristen.
   
   Slukristkanten kan være skarp så vær forsiktig. Oppvaskehansker kan være en fordel.
2. Fjern først det du måtte finne i bunnen av sluket (vurder å bruke hansker!).
3. Skru ut vannlås som du finner nede i selve sluket med en stor skrutrekker eller tilsvarende (skru mot venstre ved åpning). Det kan også være at du har at blandebatteri på dusjen hvor du i underkant av denne finner en "gjenstand" du kan bruke for å skru opp vannlåsen.
         
   
4. Rengjør selve sluket inklusive de tre "avluftingene" på siden.
   Rengjør sluket inklusive de tre "avluftingene" på siden, samt vannlås med varmt vann (gjerne fra dusjen) og fettløsende vaskemiddel (ikke grønnsåpe) og  f.eks. en WC-børste.
   Ved vond lukt kan det hjelpe med litt klor eller salmiakk.

• Rengjøre avløp min. hver 12. måned med stakefjær (og eventuelt avløpsrens (rensemiddel)):

1. Skru ut  vannlås som du finner nede i selve sluket med en stor skrutrekker eller tilsvarende (skru mot venstre ved åpning).
2. Rengjør vannlåsen med varmt vann og fettløsende vaskemiddel (ikke grønnsåpe).
3. Fjern først det du måtte finne i bunnen av sluket og avløpet (vurder å bruke hansker!).
4. Stak opp avløp med stakefjær. Gjenta operasjonen til alt er fjernet.
   Oppstaking kan gjøres av vaktmester hvis du kontakter Servicesentralen og ber om dette  (se også prisliste). De som føler seg kompetente til selv å stake opp sluket kan gjøre dette hvis de har anskaffet seg  stakefjær.
5. Bruk om nødvendig egnet avløpsrens (rensemiddel) for å rense selve avløpet.
   Servicesentralen har et eget kraftig middel som kan brukes i særlige situasjoner.
6. Gjør en siste skylling og skru igjen vannlåsen.

Toalett: Husordensreglene sier følgende: "Bind, bleier, matfavfall, kaffegrut, fett og andre typer av "fremmedgjenstander" skal aldri skylles ned i toalettet da det raskt kan medføre at hele avløpssystemet tetter seg med påfølgende konsekvenser og ansvar."
Det kan variere fra leilighet til leilighet hvorvidt en har toalett som er veggfestet (veggpotte) eller ikke. Merk at avlukket bak toalettet innholder sisterne, stoppekran toalett, samt varmeregulering for gulvarme. Du må ikke montere/sette noe på lukket til avlukket som hindrer rask åpning ved behov.
Vakumpumpe kan i noen tilfeller svikte og føre til dårligere nedspyling (se prisliste mht. bytting). Sisternen bør sees over minimum en gang årlig.
Ved behov for å bytte ut hele toalettet, kontakt håndverker eller Servicesentralen (se også prisliste).
Problem relatert til initiell installasjon av enkelte toaletter: Ved opprinnelig montasje av toaletter ble noen enkelttilfeller utført med for svakt fall på avløp fra toalett til fellesavløp (soil). Dette kan føre til problemer med å få spylt bort alt i en operasjon.

Vaskemaskin/tørketrommel: Det er eget opplegg for vaskemaskin og tørketrommel på badet. Husk å tømme filter/lofilter på maskin slik det er foreskrevet fra leverandør. Vaskemaskin har egen stoppekran.

Vaskeservant: Husordensreglene sier følgende: "Fett, kaffegrut m.v. må aldri helles i vask. Husk at fett stivner så fort det blir kaldt."
Rengjøring av avløp for vaskeservant består av enten å skru opp fester på begge sider av "oppsamlingskopp" ("flaskevannlås") under vaskeservanten eller ved kun å skru av "oppsamlingskopp" for de modeller hvor dette også er mulig., hvorpå du  rengjør for oppsamlet smuss (husk også å ta en "titt opp" og inn i rør som går inn i veggen for å se om noe sitter fast). Ved behov kan det være nødvendig å bruke egnet avløpsrens (rensemiddel) for å rense selve avløpet. Vaskeservevant har egne stoppekraner for hhv. varmt- og kaldtvann under vasken. Ved behov for å bytte ut hele vaskeservanten, kontakt håndverker eller Servicesentralen (se også prisliste). 
Klikk her for å se gjør-det-selv-video som beskriver det vanligste vedlikeholdet av vaskeservant.

Ventilasjon: Luftavtrekket på badet må renses 2 ganger årlig (merk at du ikke skal endre på selve ventilinnstillingen). Se Bomiljø & Sikkerhet, Inneklima/ventilasjon for mer info om hvordan du gjør dette.

Fliser/fuger og speil: Rengjør fliser med bløt klut eller svamp med varmt/kaldt vann tilsatt egnet rengjøringsmiddel (syreholdige rengjøringsmidler bør unngås). Kalkbelegg kan også fjernes med spesiell kalkfjerner. Silikonfuger renses med klorin. Boligbladet Vi i villa har følgende anbefaling til rengjøringsmiddel: l"Skitne fliser, som er vanskelig å rengjøre på grunn av fett som har satt seg fast fra såperester og lignende, blir skinnende rene med TD-rent. Produktet anbefales av flisleggere og er å få tak i hos de fleste fliseforhandlere. Flasken koster om lag 200 kroner og skal blandes ut med vann i forholdet 1 til 15.".
Ved skader/sprekker på fliser eller speil, kontakt flislegger. Servicesentralen  kan levere hvite originalfliser til badet (se prisliste).

Malte flater: Malte flater bør males minimum hvert 5. år.

Vannskader/fuktskader / stoppekraner: Seksjonseier/beboer må til enhver tid kontrollere at det ikke er fare for vann-/fuktskader på badet. Det være seg vask, toalett, vaskemaskin, avløp, skader på fliser, fuger, silikontettinger m.v. Husk spesielt å kontrollere silikontettinger på gulvet i dusjarealet. 
Lufting av baderom og tørking av fuktige flater er også noe du bør være spesielt oppmerksom på.
Se Bomiljø & Sikkerhet, Vannavløp og vann-/fuktskader for mer info for å sikre seg mot vann-/fuktskader.

Oppjustering av bad: Søk profesjonell hjelp (rørlegger, elektriker, flislegger, eventuelt også rådgiver). Du må også orientere/forespørre styret i forkant. Hvis man gjør inngrep så skal det være en autorisert rørlegger som utarbeider en samsvarerklæring for å dokumentere at inngrepet er utført i henhold til gitte regler/forskrifter. Det er også en fordel om du gjør deg kjent med våtromsnormen som du finner beskrevet på hjemmesiden til Fagrådet for våtrom (se nedenfor). Det bør vurderes membran hvis gulvflisene byttes.

Nyttige nettesteder: Følgende nettsteder kan være av interesse:

Fagrådet for våtrom (våtromsnorm m.v.	finnkrana.no
Norsk VVS	Oslo kommune Vann- og avløpsetaten

Balkonger, baldakiner og terrasser

Balkonger er støpt, utkraget fra etasjeskiller. Innglassede balkonger (baldakiner) har avtakbare skyvevinduer. Terrasser på grunnplan består i sin helhet av treverk, mens terrasser på topp-plan har trelemmer på gulvet.

Flagging: Se Bomiljø & Sikkerhet, Flagging for info rundt flagging.

Grilling: Se Hagen & Barnehagen, Grilling for mer info.

Røyking m.v. fra balkonger:  Husordensreglene sier følgende: "Beboere som røyker fra egen balkong/terrasse må ikke kaste sigarettsneiper m.v. ned på underliggende balkonger/terrasser, markiser og fellesarealer. Sigarettgloer kan ødelegge markiser med tilhørende erstatningsansvar, og gir også fare for brann-/personskader."

Tørking/opphenging tøy / risting av tepper: Husordensreglene sier følgende: "Tørking eller oppheng av tøy skal bare finnes sted dersom det ikke er synlig for omgivelsene. Risting av tepper og matter skal ikke forekomme."

Drenering og snømåking: Husordensreglene sier følgende: "Beboer er ansvarlig for å sørge for å holde avløp på balkong/terrasse åpne. Spesielt er det viktig at avløpene er frie for is og snø når mildværet kommer, og ellers når det er mye nedbør.
Ved behov må beboer også sørge for snømåking på egen balkong/terrasse. Sameiet har kjøpt inn spader til utlån for nødvendig måking av balkonger/terrasser som kan lånes ved å kontakte Servicesentralen."
Vær grei og hjelp din nabo ved behov!
Seksjonen står økonomisk ansvarlig for eventuelle følgeproblemer, for eksempel ved lekkasjer, hvis vedlikeholdsansvaret ikke etterleves.

Maling: Se punktet Vedlikehold nedenfor for mer info.

Vedlikehold: Husordensreglene sier følgende: "Seksjonseier er ansvarlig for at innvendige flater av egen balkong/terrasse vedlikeholdes i sine opp­rinnelige farger. Maling fåes gratis på Servicesentralen.
Indre vedlikeholdsplikt som beskrevet i sameiets vedtekter endres ikke ved at eier ikke selv bebor sin seksjon. Det henvises for øvrig til § 10 i sameiets vedtekter rundt seksjonseiers ansvar for øvrig indre vedlikehold."
Merk ellers at styret har utformet et get dokument rundt ansvar for indre vedlikehold som må etterleves.

Luftfilter innglasset balkong: Husordensreglene sier følgende: "Støvsug/rens dette 1 gang i året og vurder å skifte dette etter 2 – 3 år. Nye filtre kan du kjøpe hos Servicesentralen (se prisliste)." Se Bomiljø & Sikkerhet, Inneklima/luftsirkulasjon for mer info om ventilasjon m.v.

Baldakiner/markiser og blomsterkasser: Husordensreglene sier følgende: "Servicesentralen opplyser om tillatte farger og typer av baldakiner og markiser.
Seksjonseier er ansvarlig for at blomsterkasser, markiser o.l. monteres og brukes slik at de ikke er til fare eller sjenanse for andre. Hvis noe faller ned fra balkong/takterrasse, vil seksjonseier være ansvarlig for skader som oppstår på barn/voksne og gjenstander som sådan.
Blomsterkasser skal henges på innsiden av balkong/takterrasse. Det stilles strenge krav til at både stativ, kasse og innhold er festet/sikret slik at de ikke utgjør noen risiko for noen – heller ikke i storm. "
For fasader som er rosa, skal markisen ha fargekombinasjonen rosa/grå,  mens en for fasader som er gule, skal ha fargekombinasjonen gul/grå. Kontakt Servicesentralen for detaljer.For motoriserte markiser må du sikre deg at krav til det elektriske anlegget innfris. Leverandør må seksjonseier velge selv. Du kan for eksempel gå inn på siden til Hilmar Hammerhei a.s. for å få en oversikt over dette markedet (nevnte er også en av de som har levert til sameiet vårt tidligere).

Boligmerking

Alle boliger har en egen adresse. Der hvor det er flere boliger til en adresse har hver bolig et bolignummer slik at en skiller de enkelte boliger. Bolignummeret gjør det enklere for ambulanse, brannvesen, budfirma og andre å finne riktig bolig. Det offentlige kan også enklere lage god statistikk om hvordan vi bor i landet.

Styret i sameiet har ansvaret for at dette kommer på plass, mens det er den som bor i den enkelte leiligheten som må sørge for selve merkingen.

Spørsmål/bestilling: Spørsmål og bestilling av adressemerker innenfor Oslo kan du rette til GAB-enheten (Plan- og bygningsetaten) hos Oslo Kommune:

E-post: boligmerker@pbe.oslo.kommune.no
Telefon: 23 49 10 67

Prinsipper for merking: Merk at prinsippet for nummerering i Oslo er forskjellig fra resten av landet. Selve bolignummeret har følgende oppbygning (se også skissen nedenfor):

• Bolignummeret består av en bokstav pluss fire tall. Bokstaven forteller om leiligheten ligger i en Hovedetasje, Loftsetasje, Underetasje eller Kjelleretasje.
• Bokstaven og de to første tallene sier hvilken etasje inngangen til leiligheten ligger i.
• De to siste tallene er leilighetens nummer i etasjen, regnet fra venstre med klokka sett fra utvendig inngang.

Følgende infoskriv gir en grundigere beskrivelse av adressemerker:

Infoskriv adressemerker til leiligheter (Statens kartverk)

Nyttige nettsteder: Mer info om boligmerking kan du også finne på følgende nettsteder:

    Statens kartverk
    Skatteetaten
    Likningskontoret Oslo

Bruksområde / ro & fred

Se Bomiljø & Sikkerhet for info.

Dører

I den enkelte leilighet vil du normalt ha følgende tre typer dører: inngangsdør, dører til det enkelte rom, samt balkong-/terrassedør.

Inngangsdør: Inngangsdør er lyddempet med forsikringsgodkjent sikkerhetslås. Ved behov for å justere inngangsdør kan du kontakte Servicesentralen for assistanse (se prisliste).

Bytte dører i selve leiligheten: Hvis du har behov for å bytte standard dører til det enkelte rom i selve leiligheten så kan du bestille dette hos blant annet MaxBo Sinsen (varenummer 720408, dørblad KOTO, 90 / 210 cm).

Balkongdør: Ved behov for å bytte glass i balkongdøren, se punktet Vinduer.

Låser: Se Bomiljø & Sikkerhet, Nøkler/låsesystemer for mer info.

Energimåling/-styring

For å ha et mest mulig rettferdig avregningssystem for energiforbruket, gikk sameiet i 2005 over til individuell energiavregning for den enkelte seksjon. På denne måten vil du som seksjonseier selv få større mulighet til å påvirke ditt eget energiforbruk.

Spørsmål: Spørsmål rundt energimåling/-styring (herunder feil på målere) skal rettes direkte til inergi på deres servicetelefon 22 02 14 59 eller via e-post kundeservice@ingergi.no.
Spørsmål knyttet til fakturaer, betalingsutsettelser m.v. rettes til forretningsfører. Servicesentralen kontaktes kun hvis det er behov for særlig bistand.

A-konto-innbetaling / årsavregning: Fra juli 2007 har sameiet har inngått en utvidet samarbeidsavtale med inergi om at de  foretar innnkreving av a-konto innbetaling og årsavregning av energiforbruk for radiatorer, gulvvarme, varmt tappevann, samt strøm til den enkelte leilighet og dennes andel av energiforbruket til fellesarealene. A kontoinnbetalinger skjer månedlig som en del av "husleien" (øvrige fellesutgifter).
Årsavregning vil foretas en gang pr. år i april måned i påfølgende år. Eventuelt tilgodehavende ved avregning trekkes fra i fremtidige a-kontoinnbetalinger. De som har større forbruk enn innbetalt a-kontobeløp, vil få medsendt en faktura for betaling av restbeløpet.

Måling energiforbruk: Det er montert avlesere fra inergi på alle radiatorer, samt på baderomsvegg (leser av forbrukt varmtvann i baderomsgulvet). Disse avleserne overfører på gitte tidspunkter avregningsdata til mottakere plassert i oppgangen pr. etasje. Data fra mottakerne avleses en gang i året.
Tappevann, herunder ifbm. dusjing, blir ikke målt og forbruket her fordeles på beboerne ut ifra eierbrøken av inergi. Tilsvarende gjelder forbruk i fellesareal og transportkostnader.

Energiforbruket avleses via vanlige målere i sikringsskap i oppgangen.

Avregning eierskifte: Ved eierskifte skal det alltid foretas avlesning av målere og tilhørende innlevering av avlesningsskjema (skjemaet finner du nedenfor). Oppgjør ved eierskifte vil foreligge ved årsavregningen. Hvis skjema (se nedenfor) for energiavlesing ikke er registrert og sendt inn av seksjonseier i tide, vil forbruket bli beregnet.
For øvrig info om eierskifte, se Utleie, salg og pantsettelse av seksjon.

Nyttige dokumenter: Du må forholde deg til følgende dokumenter:

Brukerveiledning for bad- og radiatormålere
Skjema for avlesing av strøm og vannmålere ved eierskifte

 ENØK-info: Ønsker du mer info om energiøkonomisering, se Administrasjon & Drift, ENØK & VVS.

Flytting

Se Bygg & Oppganger, Flytting for info.

Forsikringer og skader

Se Bomiljø & Sikkerhet for info.

Gjør-det-selv-ting

Er du blant de som liker å gjøre ting i leiligheten selv så er det mye du kan gjøre.

Sameiets hjemmeside forsøker å beskrive de tingene som spesielt gjelder bruk og vedlikehold av bygg og leilighet som sådan. Nedenfor finner du i tillegg lenker til noen nettsteder som du kan ha nytte av hvis du liker å gjøre ting selv:

Gjør det selv	Do it yourself (norsk utgave)
Puss opp	Ask the builder (USA)
Ekstrem oppussing	Handyman USA
Do it yourself (USA)

Husk samtidig på at det finnes diverse lover og regler for hva du har lov til å gjøre. På sameiets hjemmesider finner du også flere slike forhold omtalt under områder som bad, elektristet m.v.

Internett og kabel-TV via Canal Digital

Canal Digital er leverandør av digitale kabel-TV-tjenester til sameiet (som også inkluder HD PVR) via tjenesten Digital Pluss. Ved ønske om tilgang til kanaler utover standardpakken, kan beboere velge å inngå avtale rundt dette (med avtalen sameiet har inngått kan man kostnadsfrit velge 2 kanaler som "Mine favoritter").

Fakturering: Standardabonnement dekkes inn via husleien, mens tilleggstjenester faktureres seksjonen direkte fra leverandør.

Spørsmål/feilmeldinger: Spørsmål og feilmeldinger kan meldes på telefon 06090. For ytterligere info eller henvendelse via Internett henvises det til www.canaldigital.no. Se også Canal Digitals egen informasjonskanal.

Paraboler og antenner: Se punktet Paraboler og antenner nedenfor.

Internett via Bredbåndsservice

I år 2000 inngikk sameiet en 5 års kontrakt med Bredbåndsservice (tidl. Bredbåndsfabrikken) om levering av ”Bredbånd Hjemme” med markedets beste kapasitet på 10Mbit/s med fast oppkobling til Internett og egen hjemmeside, samt e-postadresse. Bredbåndsservice fornyet i 2007 sin produktportefølog og tilbyr nå opptil 100 Mbit/s og tjenester som IP-telefoni og TV m.v..

Abonnement:  Den enkelte beboer inngår om ønskelig selv kontrakt med Bredbåndsservice.

Hjemmeside: Info om Bredbåndsservice og hvordan du kontakter de, finner du på siden http://www.bredbandsservice.no.  Bredbåndsservice sin nye portal som lanseres 12.04.07, finner du under http://www.bbse.no.

Nyttige nettsteder: Følgende nettsteder kan være av interesse:

Post- og Teletilsynet
Post- og Teletilsynet – telepriser.no
Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon
IT-avisen (se valget Speedometer hvor du kan måle ytelse på egen forbindelse)

Kjøkken

Kjøkkeninnredning (Norema): Standard hvit laminat kjøkkeninnredning med stål benkeslag. Ved bytte av kjøkkeninnredning kan vaktmesterne kontaktes slik at de kan ta vare på deler av gammel innredning som andre beboere eventuelt kan ha nytte av (se også punktet om å forebygge vann-/fuktskader ifbm. bytte av kjøkkeninnredning). Ønsker du å utbedre eksisterende innredning kan det altså være at vaktmesterne har noe de kan bistå deg med.

Belysning: Standard belysning over selve kjøkkenbenken er lysstoffrør (type: TLD 36W/830).

Standard kjøkkenhette (modell Villavent 251-10/B): Det vil spesielt være områdene ventilasjon, renhold/bytte av fettfilter bytte av pære, justering frontskjerm som du må forholde deg til ved bruk av kjøkkenhetten. Se egen bruksanvisning () som beskriver dette nærmere. Se også prisliste for priser for kjøp av fettfiltre.
Bytte ut standard kjøkkenhette: Ved bytte av kjøkkenhette til en annen (ny) modell, stilles det særlige krav til valg av løsning. Herunder at den skal ha tidsur koblet til spjeld, men ikke ha  egen viftemotor. Velges omluftsvifte med kullfilter, må avtrekket blokkeres. Kontakt Servicesentralen for mer info.
Ved feilmontert kjøkkenhette må beboer sørge for å demontere denne for egen regning.

Ventilasjon/inneklima: Se Bomiljø & Sikkerhet, Inneklima/ventilasjon for info.

Oppvaskemaskin: Leilighetene har opplegg for oppvaskemaskin (innplassert i kjøkkeninnredningen).

Brannslange: Standard brannslange finner du i benken under kjøkkenvasken. Se Bomiljø & Sikkerhet, Brannvern/-sikring for mer info.

Blandebatteri: Se prisliste hvis du vil se et tilbud på hva det koster å bytte blandebatteri på kjøkken.

Vask: Husordensreglene sier følgende: "Fett, kaffegrut m.v. må aldri helles i vask. Husk at fett stivner så fort det blir kaldt." og "Beboer må aldri sette gjenstander under kjøkkenbenken som legger press på rørene i kjøkkenbenken da dette over tid øker faren for vannlekkasje."

Vannskader/fuktskader / stoppekraner: Seksjonseier/beboer må til enhver tid kontrollere at det ikke er fare for vann-/fuktskader på kjøkkenet. En må spesielt kontrollererørsystemet under kjøkkenbenk og tilkobling til oppvaskemaskin. Det er viktig at en ved hensetting av gjenstander foran rørsystemet ikke belaster rørene. Ved bytte av kjøkken bør også rørsystemet vurderes bytte da dette ofte kan slå sprekker da det over tid kan bli mer porøst.
Se Bomiljø & Sikkerhet, Vann og vann-/fuktskader for mer info for å sikre seg mot vann-/fuktskader.

Loftsboder

Det følger loftsbod med til de fleste seksjoner (dette er da en tinglyst rett). Tegninger i tilknytning til egen leilighet skal oppgi hvor stor boden er (størrelsen kan variere noe mellom leiligheter).

Låsing av bod: Det er seksjonseiers ansvar å påse at egen loftsbod holdes låst (ref. husordensreglene). Se også Bomiljø & Sikkerhet, Nøkler/låsesystemer.

Byggmateriale: Reisverket i bodene er oppført i heltre (48*48)med galvanisert nett som skillevegger. Dørene er laget av finerplate og med fester for hengelås.

Temperatur: Merk at loftsbodene følger utetemperaturen +/- 4-5 grader da loftene er av åpen type og at dette har betydning for hva du kan/bør lagre der.

Lagring i felles loftsarealer er forbudt: Det skal ikke lagres noe i fellesarealene på loftene da dette hindrer tilgjengeligheten både i normal- og nødssituasjoner (erfaringsmessig ser en at det syndes ved dette ved utflytting og oppussing). I tillegg til at dette går på bekostning av sikkerheten, må også vaktmestrene bruke tid på å rydde/fjerne ting fra loftet, noe som raskt går på bekostning av andre oppgaver og kan bidra til økte felleskostnader. Beboer faktureres/bøtelegges der nevnte forekommer.

Tilleggsboder: Ubenyttede loftsarealer i oppgang 3, 7, 11 og 15 er benyttet til å bygge tilleggsboder av standard størrelse som leies ut så langt en har ledige. Se prisliste for info om leiepriser. Det er fortsatt noe ledige arealer i 19, 23 og 29 som kan bygges ut hvis det skulle være behov og styret skulle velge å gjøre dette.

Brannsikring/-vern: Loftene er ikke pålagt branndeteksjon og har pt. derfor ikke dette. Utvis derfor ekstra varsomhet mht. hva du lagrer i bodene. Se også info om brannvern/-sikring under Bomiljø & Sikkerhet.

Mellomlagring: Du kan også kontakte Servicesentralen ved behov for å mellomlagring av møbler, hvitevarer, søppel m.v. (se prisliste). Mer info om dette finner du under Bomiljø & Sikkerhet.

Innbrudd: Hvis du har hatt innbrudd i loftsboden, kontakt Servicesentralen for bistand med reparasjon (se prisliste).

Sykkel/-barnevognboder: Sameiets sykkelboder finner du i P-huset. Se Parkering & Sykkelboder for mer info. For info om barnevognboder se Vaktmester-/barnevognboder nedenfor.

Maling

Maling/vedlikehold i fellearealer utføres iht. planlagt periodisk vedlikehold (PPV), eventuelt før der det vurderes som nødvendig. Avhengi av omfang, utføres jobben enten av våre vaktmestere eller settes ut. Maling/vedlikehold av flater knyttet til den enkelte seksjon, males/vedlikeholdes av seksjonseier/beboer (se mer info nedenfor).

Nedenfor får du en oversikt over de vanligste malingskodene. Der det er aktuelt fremgås det også hvorvidt beboer vederlagsfritt får utlevert maling for selv å utføre nødvendig vedlikehold.

Bortsetting av arbeid til vaktmester/håndverker: Hvis du ikke selv ønsker å utføre arbeid du har ansvar for, må du vurdere å innhente tilbud fra ekstern håndverker, eventuelt fra våre vaktmestere som vil kunne utføre slike oppdrag så langt de måtte ha tid.

Nøkler

Se Bomiljø & Sikkerhet for info.

Paraboler og antenner

Husordensreglene sier følgende: "Private antenner eller paraboler er ikke tillatt på området."

Radiatorer/gulvvarme

Sameiet har et felles sentralfyring med tilhørende system for radiatorer og vannbåren oppvarming av baderomsgulv. Merk at gulvvarmen på bad går på egen krets i varmesentralen (og ikke sammen med radiatorene).

Ettersyn: Gjennomfør følgende kontroll hvert år når systemet settes på igjen på høsten:

1. Sjekk at det ikke er fuktantydninger på radiatorer og tilhørende rør og skjøter/koblinger  (kan være vanskelig å oppdage siden dette fordunster når det er varme i radiatoranlegget).
    
2. Sjekk at det ikke er utvendige rustantydninger på rør m.v. (spesielt i overganger).
   Merk at dette kan være skjult under malingen så det er vanskelig å oppdage under en litt grundigere sjekk.
   Dette skal ikke forekomme, men en har likevel sett at dette har skjedd i leiligheter der det ikke er strammet tilstrekkelig til i overgangspunkter ("svetting"). Eksempeleet nedenfor viser det som vanligvis skjer, men ofte er ikke rusten så tydelig som vist her:
   
   Du må imidlertid aldri dra etter fester selv, men kontakte Servicesentralen slik at fagpersonell blir kontaktet for å gjøre dette.
    
3. Sjekk at du har gulvvarme på badet (bør stå på litt hele året for å hindre fukt i gulvet).
    
4. Sjekk at det ikke er fukt i avlukket bak toalettet (hvis så er tilfelle, luft ut en stund før du sjekker på nytt).
    
5. Rapporter eventuelle feil umiddelbart til Servicesentralen.

Lufting radiatorer: Når det gjelder luft i radiatorer, vil det alltid være en fordel både for sirkulasjonen og varmeeffekten å lufte de skikkelig. Luft i anlegget øker også potensialet for korrosjon. Når radiatorene settes på utpå høsten og du  hører en ”klukkende lyd eller de avgir mindre varme enn de skal, må de luftes. Finn frem en liten bøtte, kopp e.l. (ha gjerne noe i reserve, samt en gulvklut/håndbkle), og skru opp skruen øverst til høyre på hver enkelt radiator og la den være til det kommer vann istedenfor luft, (vannet kan være svart) og skru da igjen (husk å skru godt igjen da forsikringsselskaper ikke er særlige velvillige til å betale for skader som følge av at en har "glemt seg bort"). Utvis varsomhet når du gjør dette så du ikke risikerer å få en uventet mindre "oversvømmelse".
Klikk her for å se en en gjør-det-selv-video for luftting av radiatorer.

Væske på anlegget: Husk at det er væske i anlegget året rundt og ikke bare i fyringssesongen. Ved særlige vedlikeholdsbehov kan det være nødvendig å tappe det ned, og det er da viktig å fylle opp igjen anlegget så raskt som mulig, samtå  få ut luft som kan bidra til indre korrosjon.

Regulering radiatorvarme: Radiatorvarmen settes på når utetemperaturen går under 7 grader, eventuelt at denne slås på manuelt hvis Servicesentralen finner dette riktig ut fra en samlet vurdering. Tilsvarende slår anlegget seg av når utetemperaturen er på over 7 grader. Normal fyringsperiode anses å være 15. september - 15.mai, men utetemparatur må vurderes. Det vil derfor ikke være nødvendig å skru av radiatoren utenom fyringssesongen,siden varmen er avslått sentralt. Merk for øvrig at selv om du skrur radiatoren helt av, så vil det være noe begrenset sirkulasjon.

Regulering gulvvarme: Du regulerer vannbåren gulvvarme på badet  via varmeregulering som du finner i avlukket bak toalettet. Husk at radiatorer ikke er som elektriske panelovner slik at anleggets overflatetemperatur vil kunne variere med årstiden.
Merk: Det anbefales at du  gjennom hele året har litt varme i gulvet for å sikre at det ikke skal kunne gå fukt i gulvet.

Demontering m.v: Du må aldri selv aldri demontere radiatorer eller dra etter koplinger m.v. da det er diverse risiki/ansvar knyttet til nevnte.  Kontakt/orienter istedet alltid Servicesentralen og avtal om de eller håndverkere skal gjøre jobben.

Maling radiatorer: Kontakt  Servicesentralen.

Energiforbruk & ENØK:  Se punktet Energimåling/-styring for info om avlesning av forbruk for radiatorer/gulvvarme. Se også punktet t Administrasjon & Drift, ENØK & VVS for ENØK-info. Gjør energiøkonomisering til en personlig utfodring!

Radiatorer i oppganger: For info om radiatorer plassert i oppganger, se Bygg & Oppganger, Radiatorer.

Skadedyrbekjempelse

Hvis du har mistanke om forekomster av skadedyr, må du  kontakte Servicesentralen umiddelbart for bistand.

Hvis nødvendig hentes det inn ekstern ekspertise hvor Effektiv Skadedyrkontroll er mye brukt.

Telefoniløsninger

Sameiet har pt. ikke valgt noen særskilt løsning på telefonisiden slik at beboere isteden vil kunne velge blant de generelle tilbudene som til enhver tid finnes.

Reservasjon mot telefonkatalogen på papir: Se punktet Bygg & Oppganger, Reservasjon mot  telefonsalg, reklame, gratisaviser m.v. for informasjon om hvordan du om ønskelig kan reservere deg mot å motta telefonkatalogen på papir.

Nyttige nettsteder: Følgende nettsteder kan være av interesse:

Post- og Teletilsynet

Utleie, salg og pantsettelse av seksjoner  

Husordensreglene sier følgende:

"I h.h.t. vedtektenes § 9 skal enhver ny eier eller leietaker godkjennes av styret. Søknadsskjema for eierskifte og utleie er tilgjengelig på www.gronlandshagen.no eller kan fåes ved henvendelse til Servicesentralen. Uregistrerte leietakere kan risikere bortvisning fra sameiets grunn.

Utgifter til navneskilt inngår i overtakelses-/utleiegebyret (se prisliste). Eventuelle språkproblemer er eiers ansvar, og utgifter til nødvendige tolketjenester belastes eier.

Ved utflytting skal seksjonseier orientere skal orientere Servicesentralen om dette minst en uke i forkant.

Seksjonseier vi i gitte situasjoner kunne måtte stå ansvarlig når leietaker ikke følger gjeldende regler. Spesielt påpekes gjensetting av møbler og avfall i oppgang ved utflytting hvor kostnad kan belastes eier."

Søknadskjema utleie/fremleie og eierskifte: Søknad sendes styret på følgende skjemaer:

Søknad utleie/fremleie Grønlandshagen
Søknad eierskifte Grønlandshagen

Gebyr salg/utleie: Det må betales et gebyr til sameiet for å dekke kostnader relatert til salg og utleie (se prisliste).

Avregning energiforbruk: Ved eierskifte skal det alltid foretas avlesning av målere og tilhørende innlevering av eget avlesningsskjema. For mer info , se Energimåling/-styring.

Flytting: Det du trenger ifbm. flytteskjema/adressendring finner du hos Posten og norge.no (Min side). Se Bygg & Oppganger, Flytting for praktisk info du bør kjenne til når du skal utføre selve flyttingen.

Post-/ringeklokkeskilter: Se Bygg & Oppganger, Post-/ringeklokkeskilter for info rundt nevnte.

Nøkler/låsesystemer: Vurder å bytte ut nøkler m.v. ved skifte av eiere/leietakere. Husk at nøkler i gitte tilfeller kan komme på avveie/bli kopiert uten din viten. Se Bomiljø & Sikkerhet, Nøkler/låsesystemer for mer info.

Oversikt seksjoner til salgs/utleie: Se Salg & Utleie Leiligheter for oversikt over hva som pt. er til salgs.

Nyttige nettsteder: Du kan ha nytte av følgende nettsteder:

norge.no (Min side) (flytteskjema m.v.)	Husleietvistutvalget
Posten (adresseendring)	Utkastelse
Forbrukerrådet (herunder leieavtaler)	Reklamasjonsnemda for eiendomsmeglingstjenester
Husleieloven (herunder utleiers ansvar)	Reklamasjonsnemd for takstmenn
Husleiereguleringsloven	Avtaleloven
Tinglysning (Statens Kartverk)	Boligjegeren
Norges eiendomsmeglerforbund	Leieboerforeningen
Finn.no	Oslo kommunale Leieboerorganisasjon

Vaktmester-/barnevognboder

Det er boder i inngangspartiet til de fleste oppganger som hovedsakelig er brukt til lager og sesongoppbevaring for vaktmestrene.

Enkelte av disse rommene er av styret definert som "barnevognbod". Dette gjelder pr. i dag rom i oppgang 19  (1. etg. inngang fra Tøyenbekken) og 29. Det skal ikke lagres andre objekter som sykler og lignende i disse rommene. Nøkler bestilles hos Servicesentralen (se prisliste).

Vedlikehold inne/ute

Husordensreglene sier følgende: "Seksjonseier er ansvarlig for at innvendige flater av egen balkong/terrasse vedlikeholdes i sine opp­rinnelige farger. Maling fåes gratis på Servicesentralen.
Indre vedlikeholdsplikt som beskrevet i vedtektene endres ikke ved at eier ikke selv bebor sin seksjon. Det henvises for øvrig til vedtektenes § 10 rundt seksjonseiers ansvar for øvrig indre vedlikehold."

Det henvises for øvrig til eget dokument utarbeidet av styret som i detalj spesifiserer det indre vedlikeholdsansvaret.

Vinduer

Vinduene har isolerglass med innervinduer (toppsving/ sidesving, Nordan). Det samme gjelder balkongdør.

Vinduspussing: Hver seksjon har selv ansvar for å pusse/rengjøre egne vinduer.

Maling: Vinduskarmer males ved behov. Se punktet Maling for mer info.

Smøring glideskinner: Vinduenes glideskinner skal smøres 1 gang i året.

Bytte vindu: Du kan ikke bytte vinduer som sådan uten først å ha innhentet godkjennelse hos Servicesentralen.
Ved knuste glassruter er det verdt å merke seg at dette ikke dekkes av din egen innboforsikring, men av sameiets forsikring av byggmassen. Du skal derfor kontakte Servicesentralen hvis du mener at du har rett til å få dekket skaden som følge av at den enten er forvoldt eksternt fra eller er en "setningsskade". Har noen i egen seksjon imidlertid forvoldt skaden, må en selv påberegne å dekke denne. Siden egenandelen på sameiets forsikring er så vidt høy, vil en normalt sjelden bruke denne som sådan for å få dekket skaden.

Sameiet Grønlandshagen | Grønlands Torg | Smalgangen 13, 0188 OSLO | Om nettstedet
Bruk eller annen reproduksjon av innhold på dette nettstedet for videre distribusjon er ikke tillatt
uten særskilt avtale med sameiet Grønlandshagen v/styret. 2008 ©. Med enerett.